Restaurantmodellen for bordeller.

I alle år har prostitusjon forsøkt forbudt. "When you can't beat them, join them", så hvorfor ikke gi tillatelser til bordeller på linje med kravene til restauranter. En stor del av profitten vil da tas ut av prostitusjonen.

Moral.
Mitt inntrykk er at bordeller avvises av moralske grunner. Hvem har rett til å sette seg i Guds sted til å fordømme menesker som er villige til å hjelpe andre mennesker? Hvem har rett til å fordømme de som søker hjelp for sin tilfredstillelse? Når skjult prostitusjon likevel eksisterer, og tydligvis ikke lar seg stoppe, er det ikke da bedre å få det frem i lyset?

Krav til en bordeller.

1. Samme krav og autorisasjon som til restauranter må stilles.
2. Spesielle krav til helsesjekk og hygiene må etableres.

Hva oppnår man.

1. Bedre kontroll med veneriske sykdommer.
2. Lovlighet vil gi skatt, pensjon, syketrygd på lik linje med all annen lovlig virksomhet.
3. Ordnede arbeidsforhold vil stoppe traffiking og slavehandel.
4. De ansatte vil bli viktige resurspersoner for personer som trenger nærhet.
5. Normalisering av seksuallivet for ensomme, handikappede og andre som trenger medmennesklig kontakt.
6. Bedre kontroll med seksualisert vold.

Restaurant modellen.

Etter mye snusk i restaurantbransjen har kravene blitt inskjerpet. For å drive restaurant i Norge kreves kunskapsprøver for å forsikre seg om at eier og driver har den nødvendige kunnskap om lover og regler. Dette sikrer at ingen kan si at de ikke vet.


Her er utvalg av pensum:

1. Bokføring og regnskap.
2. Arbeidsmiljø.
3. Røykelov.
4. Serverings lov.
5. Alkohol lov.

I tillegg kreves

1. Relevant praksis
2. Skatteattest
3. MVA attest.
4. Kontroller fra mattilsynet 

Ingen store krav, men det er på disse feltene det det har vært noe juks. Dette bør være et godt grunnlag til å forhindre kiminalitet på andre felter: lettere narkotika, prostitusjon og casinoer.

Restaurantmodellen for hasjkafe.

I flere år nå har vi forsøkt å begrense bruken av narkotika med lovforbud med begrenset resultat. "When you can't beat them, join them", så hvorfor ikke gi tillatelser til hasjkafer på linje med kravene til restauranter. En stor del av profitten vil da tas ut av narkotikahandel.


Krav til en hasjkafe.

1. Samme krav og autorisasjon som til restauranter må stilles.
2. Det skal bare selges varer som brukes på kafeen, det vil ikke være anledning til å ta noe hjem.
3. Det skal bare kunne selges naturlige varer slik som hasj, mariuana, khat, kokablader og rå opium, evt fleintsopp.
4. Syntetisert eller ekstrahert narkotika vil ikke være tillatt brukt i lokalene.

Hva oppnår man.

1. Lett narkotikabruk avkriminaliseres.
2. Alternativ for syke som trenger smertereduksjon.
3. Nysgjerrighet blant ungdom dempes.
4. Gamle lette missbrukere vil virke avskrekkende for nye misbrukere.

Hva kan ikke løses.
Tyngre missbrukere er syke og må ha medisinsk behandling. Burde ikke nærmeste pårørende gis mer kontroll over behandling og oppfølging, tunge misbrukere kan ikke ta vare på seg selv. Burde derfor lovverket være mer fleksibelt med hensyn til verge?

Mobiltelefoner og kreft.

Så kom mobiltelefoner. De første fra ansvarlige produsenter som Nokia, Siemens etc hadde antenneuttak så det kunne kobles på en utvendig antenne når den ble brukt innendørs eller i bil. Etter en stund ble denne designet bort fordi det ikke passet i et godt design og få brukte den.

Igjen begynte folk å klage på ubehag forbundet med bruk av mobiltelefon. Nå ble fokus rettet mot radiostråling siden radio benyttes i telefonene. Dette har blitt avvist, og sikkert med rette, siden det benyttes lave effekter.
Mobiltelefoner brukes med frekvenser fra 450Mhz til 5GHz, dette tilsvarer bølgelengder fra 1 meter til 10 cm. Absorbsjon av radio er størst ved ¼ av bølgelengden, dvs at det eventuel er hele hodet eller øret som vil bli oppvarmet. Med de lave effektene som brukes (under 1W) er varme ubetydelig.

Noe som ikke har kommet frem til nå er igjen at mobiltelefon antennen vil utlade ionisering i luften, nå er det riktignok svært lave effekter så mengden er liten. Nå snakker vi ikke om avstander på titall meter som ved kraftlinjer, ikke 25 cm som ved dataterminaler, men centimeter avstand fra antenne til vitale deler I hodet så faren er desto større.

Mobiltelefon er basert på gjenbruk av celler, dvs at effekten skal være så lav at det dekker bare et lite omeråde og slik at samme frakvens kan gjenbrukes noen nabo-omeråder bortenfor.  I urbane strøk burde vi derfor nå hatt mikro- og pico-celler med meget lav effekt. Dette har ikke skjedd mobiloperatørene bygger store sendermaster, jeg vet ikke om det er et kostnads spørsmål eller fordi det er stor motstand mot å få disse mastene i nabolaget. Hadde operatørene bygd nettet med mindre celler ville effekten på mobiltelefonen blitt mindre og antennene vill blitt nærmest usynlige, riktignok flere, nesten som lysmaster på veiene.

Kan mobilprodusentene som fjernet mulighetene for den utvendige antennetilkoblingen  i fremtiden få samme søksmål som tobakksprodusentene?

Hva er ansvaret til mobiloperatørene som sender med en høyere effekt i urbane strøk enn det som er nødvendig?

Gamle dataterminaler

Gamle TV'er brukte katodestrålerør for å vise bilde. Disse krevde en høy spenning for å lage bildet, men siden bildet ble sett fra langt hold gikk dette fint. Så ble det behov for å se på datamanskiner med samme type men mindre skjermer. Disse ble sett på med avstand 20 – 50 cm. Noen personer fikk nå ubehag og utslett. Var det den høye spenningen, sterkt magnet felt? Flere installerte negativ ionegeneratorer for å redusere ulempene. Var ionegeneratoren med på å redusere effekten av koronaeffekten I dataterminalen? Senere kom flate skjermer for både TV og dataterminaler så som problem er dette nå godt glemt, og nå slipper vi vel flere problemer i fremtiden.

Kraftlinjer og Kreft

For noen år siden skulle en kraftlinje i vårt lokale omeråde øke fra 45 til 90 kV. Jeg fikk I oppgave å undresøke konsekvensene.

Et raskt litteratur søk ga motstridene resultater, noen indikerte økt kreftfare mens andre kunne vise til ingen fare. Krav til spenning indusert i nærliggende omgivelser var at grensen skulle være tusendedel av hva som vil gi elektrosjokk ved å ta et skritt, det samme er satt for magnetisme langt lavere en det som skal til for å rive jern gjenstander ut av lommene på folk.

Et lokalt krav var at avstand for en 300KV kraftlinje til hus skulle være 30m, for en 90kV linje ble 1/3 nærmere enn dette kravet, så speningen ble derfor ikke økt.

Når det er så sprikende resultater om kreftfaren med kraftlinjer, bruker det vanligvis å være andre grunner en de som er undersøkt.

Går du under en høyspentlinje en våt og regnfull dag hører du korona effekten, små utladninger av ladede regndråper rundt kraftlinjene. Det same skjer med ionisert luft selv om det ikke høres, slik at det blir en usynlig sky av utladet luft rundt linjene. Denne skyen vil naturlig nok også være påvirket av vind slik at den kan strekke seg lagt av sted på den ene siden, mens det ikke er noe på den andre siden.

Nå er det ikke noen forkjell på ionisert og utladet luft, men luft inneholder partikler fra bakken og forurensninger som også vil bli ionsert av lufta. Kan dette ha konsekvenser for personer som puster dette inn eller hud som er i kontakt med lufta? Ionisert partikler vil trekkes ut av lufta når de nærmer seg gjenstander forbundet med jord. Det burde kanskje undersøkes mer om denne faktoren og ikke se på rent elektriske eller magnetiske forhold.